|
|
Influensa
HVA ER INFLUENSA?
Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensa-virus. Tilstanden gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, hodepine og muskel-/leddsmerter. Sykdommen opptrer ofte i epidemier. Det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene fra sent i desember til tidlig i mars.
Hva forårsaker influensa?
Sykdommen skyldes infeksjon med virus kalt influensavirus A eller B. Infeksjonen irriterer og skader slimhinnene i luftveiene. Viruset sprer seg med blodet til andre deler av kroppen og gir derfor muskelsmerter og feber. Viruset har i tillegg stor evne til å forandre seg, slik at det hvert år opptrer i endret form. Dette fører til at vaksinen må lages på nytt hvert år.
Du har økt risiko for å bli smittet dersom du har nedsatt allmenntilstand eller har kontakt med influensasyke personer. Inkubasjonstiden, dvs. tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er 1-4 dager. Du kan smitte andre fra ca. 1 dag før du blir syk og ca. 5 dager videre. Smitten skjer ved dråpesmitte fra luftveiene - hoste, nysing, tale.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Influensasymptomene er typiske, og det er spesielt feberen kombinert med smerter i muskler og ledd som skiller sykdommen fra mer uskyldige forkjølelser. Hos de aller fleste vil derfor diagnosen kunne stilles uten at det er nødvendig med andre prøver.
Diagnosen kan bekreftes ved å ta virusprøve fra nesen, eller ved å ta blodprøver for påvisning av antistoffer. Slik blodprøve må tas tidlig under sykdommen, og noen uker etter sykdom for å påvise forandring av antistoffinnhold. Slike prøver tas vanligvis kun for at helsemyndighetene skal kunne fastslå at det foreligger influensa i befokningen, og for å kunne identifisere hvilken type influensavirus det dreier seg om.
Hurtigtester til undersøkelse på influensa er under utvikling, men foreløpig er de for unøyaktige til at de er blitt tatt i bruk i særlig grad.
Hvordan behandles influensa?
Hvile og ro er viktig for å gi kroppen en sjanse til å komme seg. Ved høy feber er det viktig med mye væske. Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse.
Det er vanlig å bruke febernedsettende og smertestillende medikamenter dersom du er plaget. Medisinene lindrer plagene, men forkorter ikke sykdomsforløpet
Antibiotika hjelper kun mot bakterier og har derfor ingen effekt mot influensavirus
Vaksine forebygger, men må gis hver høst. Slik vaksine anbefales pasienter med nedsatt allmenntilstand og pasienter med kronisk hjerte- eller lungesykdom
De senere årene har vi fått tilgang til en ny type medisiner - såkalte neuraminidasehemmere. I Norge finnes to typer, Tamiflu og Relenza. Det er vist at disse medikamentene reduserer graden av symptomer (feber, muskelsmerter, hoste og snue), komplikasjoner og sykdomsvarighet når medikamentet benyttes til behandling av influensa både hos voksne, barn og risikogrupper. Jo tidligere behandlingen starter (f.eks. innen 12 timer), jo bedre er effekten. Ulempen med tidlig behandling er at det alltid vil være usikkert om plagene du har, skyldes influensavirus. Det anbefales å vente med slik medisin til du eventuelt har fått feber og hoste. Gevinsten av slik behandling er ikke stor, og den er svært beskjeden ved sen oppstart. En ekspertgruppe fraråder bruk av slik medisin.
Forebyggende bruk av neuraminidasehemmere beskytter også mot utvikling av influensa. Per i dag er kun Tamiflu godkjent til denne bruken. Har du vært utsatt for smitte, kan slik behandling bidra til å dempe influensasykdommen betydelig.
Bruk av Tamiflu eller Relenza medfører lette til moderate bivirkninger som er forbigående.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Varigheten av influensasykdommen er vanligvis 1-2 uker, gjerne med høy feber den første uken. Slapphet og hoste vedvarer gjerne lengre. Det er ikke uvanlig at det kan gå noen uker før du er i god form etterpå.
Enkelte risikogrupper, pasienter med nedsatt immunforsvar, hjerte- og lungesyke og eldre, kan få komplikasjoner i form av andre infeksjoner. Lungebetennelse forekommer hyppigst. I slike tilfeller kan det være behov for sykehusinnleggelse.
For de aller fleste forløper en influensa ukomplisert, selv om plagene kan være betydelige i den perioden sykdommen pågår.
(Kilde: Norsk legehåndbok)
| | |
|
|
